Slik vil ein kunna leggja opp til ein modell som aktiviserer
kommunane, og frivillige lag og organisasjonar, i arbeidet med å forvalta si
eiga historie, som tilfører kommunane utviklingsmidlar til å rusta
opp både kunnskapsportalar og kulturmiljø, som utnyttar eksisterande
fagressursar og som organiserer naudsynte fellestenester og tekniske
basefunksjonar, utan å vera avhengig av tunge investeringar i store
fysiske nyanlegg.
Ein fagleg koordinerande ABM-base med fagbibliotek og formidlingsutstyr
som står til teneste for alle kommunane bør vera sentralt plassert i
regionen; ein fagleg ABM-base i kvar kommune kan knytast til eit biblioteket
eller til eit kulturhistorisk miljø, og dei tekniske fellestenestene
innanfor magasin og konservering av gjenstandsmateriale kan løysast gjennom
ein samarbeidsavtale med Norsk Trikotasjemuseum og fellestenestene i Salhus.
Eit ABM-utviklingssenter i Nordhordland bør vera samordna med
Lyngheisenteret på Lygra, som har høg kompetanse på kulturlandskap og
forvalting av historiske miljø.
Ein kulturgeografisk ABM-region
Kommunane i Nordhordlandsregionen, i samarbeid med grannekommunar som
historisk og kulturgeografisk høyrer til det same kulturområdet, vil såleis
kunna gå saman om å skipa ein regional samarbeidsmodell som kan få stor
fagleg tyngde, som vil vera nyskapande med omsyn til å kopla natur- og
kulturdata og som vil kunna gjera visjonane i Stortingsmelding. 22 om ei
samordna kunnskapsforvalting til ein desentralisert, regional røyndom.
Dette vil då i praksis seia at kommunane
Austrheim, Fedje, Radøy, Meland, Lindås, Masfjorden, Modalen, Osterøy
etter behov også kan utvikla eit samarbeid med Gulen, Askøy og
Vaksdal.
I denne regionen er det stor spennvidde i verneverdige kulturlandskap og
kulturmiljø, det finst ei rekkje museum og lokale samlingar og det finst
nokre større institusjonar som kan ta på seg eit ansvar for faglege og
tekniske basefunksjonar. I tillegg vil det måtta planleggjast kva funksjonar
som må byggjast ut for å få ein regionalt ABM-utviklingssenter til å fungera
etter føresetnadene.
Ringen av samarbeidande bibliotek i kommunane kan såleis samordnast endå
betre med det etablerte arkivsamarbeidet, og ein ring som fangar opp og
utvidar samarbeidet mellom museum og vernet av kulturlandskap, kulturminne
og kulturmiljø - i samspel med eksisterande fagmiljø og faglege ressursar -
kan organiserast og gjerast tilgjengeleg i kvar kommune. Dette vil vera
samanfallande med fleire av dei konkrete mål og fordelar som museumsplanen
peikar på ved ei slik samordning: styrking av bygningsvernet og styrking
av dei pedagogiske tenestene.
Det kan nemnast mange døme på regionale tiltak som har høg fagleg verdi
og eit stort potensiale i ein slik samanheng, t.d. Kræmmerholmen på Fedje,
Bogatunet på Radøy, Bjørn Westmuseet i Masfjorden, arbeidet omkring Den
indre farleia mot nord, Vestnorsk Utvandringssenter på Radøy, arbeidet med å
få etablert eit Oljeprosessmuseum på Mongstad og ei rekkje andre prosjekt.
Stiftinga Vestnorsk Utvandringssenter er under oppbygging, og vil
vere ein av institusjonane som vil kunne ha ein basefunksjon i eit nettverk
i Nordhordland. Her er under oppbygging brei kompetanse på
formidling/undervisning om norsk emigranthistorie til Amerika m.m.
Samlinga av bygningar frå norsk pionertid i Nord-Amerika er sentral, og
det er no under utvikling eit samarbeid med Den Norske Sjømannsmisjon for å
skape grunnlag for vidare utbygging av informasjons- og undervisningslokale.
Vestnorsk Utvandringssenter må såleis få sin naturlege plass i eit
integrert samarbeid i Nordhordland.
Hermetikkindustrien i Nordhordland er utelate i saksframlegget til
museumsplan. Nordhordland bør få ein dokumentasjon på denne viktige
industrihistoria og etablere eit hermetikkindustrimuseum som ein del av det
konsoliderte museet i regionen. Det kan her vere interessant å setje fokus
på Statoil-Mongstad som ein ny bedrift i eit område kor det før var anna
type næringsverksemd knytt til fiskar- og bondeyrket.
Lyngheisenteret på Lygra - eit nasjonalt økomuseum og kompetansesenter
Ein av dei institusjonane som naturleg vil kunna ha ein fagleg
basefunksjon i eit slikt regionalt nettverk i Nordhordland, er
Lyngheisenteret på Lygra. Her blir det bygt opp høg kompetanse på
kulturlandskap, naturmiljø, vegetasjonsøkologi, kulturhistorie og marin
ressursforvalting. Institusjonen vil stå sentralt i fleire nasjonale/
internasjonale samanhengar, med vekt på landskapsforvalting og
kunnskapsformidling.
Lyngheisenteret er i det siste blitt markert i ei rekkje internasjonale
prosjekt, m.a. som ein sentral faginstitusjon i det EU-finansierte
opplysningsprogrammet for Europas lyngheiar, HEATHCULT 1999-2000, i
samarbeid med Universitetet i Bergen, og gjennom tildelinga av UNESCOs
internasjonale kulturlandskapspris 2001, etter innstilling frå
Miljøverndepartementet. Det er under planlegging eit EU-prosjektet i 2003,
HEATHGUARD, etter tilråding frå Kulturdepartementet, omsøkt under
rammeprogrammet Culture 2000 / European Heritage Laboratories: "Safeguarding
the Heathlands of Europe."
Konklusjon
Etter Regionrådet si vurdering vil eit samspel mellom dei ressursane som
kan liggja i ein regional ABM-modell for Nordhordland, kombinert med den
kompetanse på landskap og kulturmiljø som blir bygt opp ved Lyngheisenteret,
gje eit svært godt utgangspunkt for å organisera eit regionalt tiltak i tråd
med intensjonane i Stortingsmelding nr. 22 1999/2000 og dei nasjonale
målsetjingane på dette feltet.
I samarbeid med regionale og sentrale fagmiljø vil denne modellen truleg
også kunna fungera som ein utviklingsmodell andsynes sentrale styresmakter,
med tanke på å utvikla faglege ressursar både for ei samordna forvalting og
eit godt koordinert formidlingsarbeid i regionen. Det vil i særleg grad
gjelda tiltak og aktivitetar innanfor utviklingsprogrammet "DEN KULTURELLE
SKOLESEKKEN", retta mot skulesektoren.
Regionrådet rår derfor til at eit ABM-utviklingssenter, sentralt plassert
i regionen, blir lagt til grunn for ei konsolidert regionmuseumsløysing i
Nordhordland.